Pics from Oslo, new

Pics from Oslo, new, a set on Flickr.

test

Da jeg var hos healer. En sann historie.

For noen år siden datt jeg ned i en depresjon som var så slem at mine pårørende til slutt foreslo at jeg oppsøkte en healer.

Lydig som jeg er bestilte jeg time, og noen uker etter tok jeg banen til sentrum og tuslet til healerkontoret. Jeg ble møtt av en hyggelig mann i gangen. Jeg sa at jeg var engstlig, fordi jeg aldri hadde vært hos healer. "Æ ska hjælp dæ, sjø'" sa mannen, og leide meg inn på kontoret sitt.

Panfløyte-musikk fløt ut av ghettoblasteren i vinduskarmen, men jeg hadde ikke råd til å være kresen i musikkveien. Jeg hadde tross alt en depresjon det hastet med.

Han viste meg plass i en stol, og satte seg bak meg med den ene hånden på skulderen min. I den andre hånden holdt han en mobiltelefon, som han snakket i (hjalp folk) støtt og stadig gjennom den halvtimen jeg var der.

Hånden hans kjentes tung og varm på skulderen min. Jeg følte meg trykket langt ned i stolen.

Intet ble sagt, intet mer skjedde i løpet av timen.

Da vi var ferdige, sa han at jeg kunne kjøpe en krem som virker mot det meste. Jeg var ikke interessert i det, men jeg la en tohundre-lapp på pulten hans og gikk.

På hjemveien begynte jeg å kjenne ordentlig etter: "Hva skjedde egentlig, om det i det hele tatt skjedde noe? Er hodet mitt healet nå?" Jeg kniste. Folk så på meg. De trodde vel at jeg var en vanlig småskev forstadshusmor som hadde vært på shopping langs Akerselva. Jeg kniste mer, og da jeg kom hjem var jeg i rent godt humør.

Dagen etter våknet jeg, lett og glad. Det *kan* ha noe å gjøre med at jeg hadde fått penger igjen på skatten. I alle fall gikk jeg løs på livet med dødsforakt - jeg kjørte til Biltema og kjøpte en bilstereo for skattepengene.

Vel hjemme, utenfor fellesgarasjen, pakket jeg ut stereoen og ga meg øyeblikkelig til å montere. Hvor vanskelig kan det være liksom, når sola skinner og man har et nyhealet hode? Bruksanvisninger er for de som har tungt for det.

Etter å ha satt sammen greiene, vred jeg om tenningsnøkkelen, og se: Det ble lys! Jeg fikk et støt som slang meg gjennom etpar dørkarmer og inn i garasjen. Ledningene brant lystig. Det gnistret fargerikt og Duran Duran sang på bilradioen.

Det ble en dyr affære - 7000 kr. for bergingsbil og reparasjon, men jeg tok det med fatning.

Etter dette har jeg ikke vært mer enn "normalt deprimert". Jeg vet ikke om det er healingen eller elektrisiteten som skal ha æren for dette, eller om det er slik at tiden leger alle sår...

Ostekake uten steking, tar et kvarter å lage.

10 knuste Bixit-kjeks blandes med 50 gr. smeltet margarin.

Legges i springform uten bunn (rett på fat).

1 kartong fløte piskes til krem.

Bland (med mixer) 2 ts vaniljesukker og 2 dl melis i 1 pk Philadelphia-ost. Bland krem og ostemasse godt.

Smør dette utover kjeksen. På toppen, mye bær etter ønske.

Ferie i vannmannens vennekrets

Vi startet fra Oslo i 8-tiden fredags morgen i høljende regnvær.

Til tider var det anstrengende med så mye vann.

Og veiarbeid.

På Tolga havnet vi midt i et lokalt oppholdsvær. Kuene koste seg, men rakk ikke å komme seg på bena...

..før det bøttet ned igjen.

I Vauldalen, rett ved svenskegrensen fant vi et.. pittoresk sted der vi spiste kjøttkaker.

I Sverige var ikke været noe bedre enn i Norge. Enkelte ting rår selv ikke svenskene over.

Sent på kvelden kom vi til Dorotea Hotell.

Der spiste vi en baguett og en salat - kjøpt på en lokal bensinstasjon. Det er den beste tørre baguetten vi har smakt, og det var deilig å få lagt seg, etter en hel dag med sitting.

Dagen etter kjørte vi rett som det var inn i oppholdsvær som varte i opptil to minutter.

Av og til så vi en bil eller to. Eller tre, som her.

I Jokkmokk spiste vi på en thai-restaurant. Før var det en italiensk kafeteria og litt slumsete mat der, men denne gangen fikk vi en nydelig suppe som ingen av oss husker hva heter. Er dere i Jokkmokk noen gang, spis her! Restauranten ligger i Porjusvägen, og rett bak (det grå bygget) er det en "gjästis" med gode senger.

Ja, Sverige har mye å by på, nydelig natur for utbyggingskåtinger...

..og aparte skulpturer for de med kulturelle tilbøyeligheter.

Da det dro seg mot kvelden igjen, tok vi en kaffepause på Esso i den sjarmerende bygda Kautokeino.

Turen over vidda til Karasjok gikk greit, selv om det var som å kjøre med firkanta hjul.

Vi fløy lavt over Karasjok-fjellet og sklei på to hjul gjennom Lakselv.

Til slutt havnet vi her. Og her er vi ennå.

Jeg benytter anledningen til å takke Sverige for lånet av Innlandsvegen, og Finnland for en helt grei totimers-strekning.

Føling i fjerde, uten heis

Er det kjærlighet jeg føler når jeg mottar sms fra mamma: "Alt vel, kjører mot Åsarna, ring far din og si fra." Ja - det og lettelse over at den årvisse kjøreturen fra Finnmark til Oslo ser ut til å gå fint i år også.
Er det kjærlighet - når jeg smiler av min dauhørte pappa som sitter midtfjords og fisker, og svarer "Ka? E det dæ, Britt? Han e så stygg her ute nu, æ hører fan ikke ka du sier."
Jeg gjentar at mamma kjører mot Åsarna og at alt er bra med henne.
"Ja.. ja! Flott, takk skal du ha, så det går fint med ho? Duverden for en fesk æ fikk i går, æ spiste mæ næsten syk, ja du vet jo når vi e på holman, så et vi godt, hehe! Kor det går?"
Jeg sier at det går fint og at jeg er glad for at han koser seg på sjøen, og at jeg er glad i ham.
"Eh.. ja du, æ e også.. Å, gufader! Æ har nåkka på juksa! Vi snakkes nu seinar, hadet!"

Ja, det er kjærlighet, eller løøøv som jeg sier for at det ikke skal være så søtladent...

Kjendiseri og verdighet

I går hadde jeg en liten "hjernejogg" med en profilert twitrer - om kjendiseri og følgere på Twitter.

Jeg mener at et kjent navn raskt trekker mange følgere enten man har noe på hjertet eller ei, om twitter-frekvensen er høy eller lav.

Hvorfor?

Fordi folk er folk og liker å følge med på kjendisenes sporadiske, og noen ganger hjernedøde tweets. Men vi liker at kjendisene mener noe, står for noe, og vi elsker at mennesker (ja, for de *er* mennesker) vi bare har sett på selveste TV kan slå seg løs på Twitter, gjøre noen 140-tegns-sprell til allmenn forlystelse.

Min med-twitrer fortalte at hun en gang opprettet en anonym konto. Hun hadde samme twitterstemme som på sin hovedkonto, men fikk nesten ikke følgere.

Dette forsterker min visshet om at kjente navn har en lettere match enn andre med å posisjonere seg som meningsbærere i sosiale medier.

Mange kloke hoder mener like mye og viktig som de kjente. De mangler navn og ansikter, men ikke språkets makt.

Så reiste det seg et spørsmål: Er verden urettferdig - får kjendisene oppmerksomheten gratis? De har da slitt for å komme seg opp og frem?

Etter et sekunds tankevirksomhet kom jeg frem til at kjendiseri i mange tilfeller er arvelig, men ikke urettferdig. For det må jobbes hardt for å opprettholde en meningsfylt kjendisstatus, uansett hvor tilfeldig det er at man befinner seg i samfunnests eliteserie.

Saken er så mangefasettert i sitt vesen at jeg tror vi kan skyte en hvit pil etter en endelig konklusjon. - Men det har aldri skadet å undre seg og utveksle tanker, selv om det ikke er verdensproblemer som drøftes.

Kunne det vært på sin plass å spørre om innspill, tro?

Noen har en blokkering (Nidblogg)

Jeg blokker konsekvent, de ignorante twitrere.

For mine tweets får ingen se, som ikke følger meg.
Jeg fulgte deg så lenge, babe, med tiden ble jeg bitrere.
Men såret ble jeg ikke fordi feilen er hos deg.

Vi vekslet aldri ord, det rakk vi ikke, nei.

For det jeg har og si - det det handler jo om meg

Så meget du går glipp av; mitt store intellekt!
Og at du ikke følger meg, det er direkte frekt.

Vel, ord som ikke sies, det tolker jeg som dritt.

Nå får du passe livet ditt, så får jeg passe mitt.
Men skulle du nå en gang få sansen for mitt ord

Da skal jeg tenke fremover, skjønt da er jeg blitt jord.

Jeg skjelver ingenlunde, det er så lett, så lett.

-for mulden er så mild mot alle de som har tenkt rett.

Jeg har slik aversjon mot synd, at sjelen min går varm!

Og skammen er på deg, mens jeg - jeg snakker med min tarm.

Egg ala Britt, nattmat, enmannsporsjon.

Du trenger:

1 egg

1 skive brød.

1 fedd hvitløk

1 klatt smør eller margarin til steking.

1 skive hvitost

Salt og pepper.

Tilberedning:

Legg en skive hvitost på ei brødskive.

Hakk litt hvitløk og strø over.

Stek eggene på en side, sånn at plommen er hel.

Legg egget på brødskiva når det er ferdig.

Strø over salt og pepper.

Er du riktig gæærn ei natt, bruk ketchup over! Mmmmmmm!

Livet på vent

Kom igjen, livet, hva venter du på? At vi skal komme ut og leke, vi som tar oss sammen for å holde ut hos deg?

Gi oss evnen til å se det vakre i det meningsløse - det sterke i å ikke eksistere.

La oss danse, nei forresten - la oss liste oss bort fra alt ståket.

Gi oss tanker som flyter som stille floder, i siksak - men ikke uten kontroll.
La oss være i fred, selv om vi har et ønske om å bli verdsatte for det vi ikke er.

Lær oss det alle andre har skjønt - de små bitene som mangler, kodene, kutymene, rekkefølgen.
Kom igjen, livet! Gjenreis broene våre, de som knakk under vekten av deg.

Å være eid

Hva er det med katter som gjør dem så uimotståelige for meg?

Er det min hang til ikke å kontrollere dyr? Er det et sadomascosistisk ønske om å bli dominert og bedømt av strenge grønne øyne? Å bli irettesatt av et vesen som ikke har fått mat den siste timen?

Er det de lykkelige øyeblikkene da min overordnede blotter magen sin og sier "KLØ!" på kattsk, eller når hun bare er utspekulert myk og mild fordi det knitrer i en godtepose?

Er det kattepoter på hodet jeg savner om morran i helgene, når maten uteblir til vanlig tid?

Er det kattens selvfølgelige rett til å ha den største dynesnippen, sånn at jeg må hente meg et pledd.. som setter meg i endeløs undring over makten dette underlige dyret har over meg?

JA!

Det er også den totale og gjensidige gleden vi har av hverandre jeg er avhengig av. Blikket som vet alt, men lar det bli mellom oss. Den myke magen som vil koses. Katten som stoler så helt og fullt på meg at hun velter over i armene mine, vitende om at jeg aldri slipper. Og hun slipper meg aldri med blikket.

Å være eid av en katt er et privilegium.

Man kan oppdra og hypnotisere, men ingenting lykkes uten kattens samtykke. Alt er avhengig av kattens velvilje og mennekets tilpasningsevne.

Korsfareren (Nidblogg)

En korsfarer jeg er - én sannhet kun jeg kjenner

Den vokter jeg med nidkjærhet, for sannheten jeg brenner!

En skyldfri sjel jeg er - og sten på sten jeg kaster

I bann jeg lyser hedenskap og alle skammens laster.

Én måte finnes kun - se, de rene og de ranke;

De praktiserer Herrens ord, i både ord og tanke.

Her råder sodomi - en farsott herjer landet!

De unge vil forherdes og forledes fra det sanne.

Med Herrens harde ord jeg slår - enhver villfaren mann

Mitt liv er bygd på lydighet, på "øye og tann for tann".

På lur de onde står - på rad ved Helvetes port

Mitt korstog vil de forpurre, for såvidt er det nå gjort.

Min trøst er dog den helligste - den rettferdiges salige byrde;

Mitt deilige martyrium, forfulgt - stadig menneskets hyrde.

Pipervika

I sagatiden het området Gyljandi ("stedet der det blåser"). Senere, på 1600-tallet fikk området navnet Piperviken, trolig fordi mange av militærmusikerne på Akershus bodde der.

På 1800-tallet var stedet beryktet for sine mange bordeller. De mest kjente var "Napoleons Slot" og "Dueslaget".
Kvinnene som jobbet der gikk til obligatorisk kontroll hos politilegen.

Christiania skal på slutten av 1870-tallet ha hatt rundt 50 bordellpiker, og omtrent 600 hemmelige prostituerte.

Kilde: Oslo sett fra luften

Dikt, mitt eneste.

Et stille tog av tanker går på skinner av spaghetti
og sporer av på Lillestrøm.

Hva tenker de, alle tankene

der de ligger strødd over halve Lillestrøm

mens toget går videre til Eidsvoll?

Mine twitterord med tilfeldige punktum.

• ikke
• skal
• bare
• litt
• takk
• noen
• eller
• blir
• kanskje.
• hadde
• etter
• sett
• synes
• hvis
• hehe.
• siden
• godt
• folk
• igjen
• rett
• dere
• mange
• liste
• lage.
• tror
• morgen
• alle
• mitt
• kommer
• lister
• selv.
• skulle
• kveld
• gang
• hele
• wave.
• haha
• nner
• natta
• aldri.
• snart
• dette
• fler
• lenge
• trodde.
• tenk
• hvordan
• tusen
• lutefisk
• fikk
• flere.
• forresten
• tenke.
• heller
• lese
• hatt
• spotify
• hihi.
• fint
• liker
• fordi
• veldig
• lger
• uten
• kult.
• driver
• heter
• lista.
• denne
• samme
• gamle
• gjorde
• tenker
• glad.
• andre
• lurer
• hvorfor.
• kunne
• helt
• spiller
• natt
• gode.
• snill
• nesten
• hvor
• nissevakt
• invites.
• ingen
• lager
• sorry.

Jacquie Blues

Well:

I woke up this morning, så vidt det var (oh yeah, så vidt det var)
Da så jeg den snutten du alltid har (oh yeah, alltid har)
på TV om morran, så frisk og sunn (oh oh så frisk og sunn)
Du føkker opp min morgenstund (oh bedritne morgenstund)
med gulrot og nepe, kålrabi og alt som er
sunt og forstandig og lurt å ha i seg i grunn.

Oh darling can't you see
om morran vil jeg bare værra så gretten (dutt-dua)
Å darling skjønner'u at
om morran gåre'kke an å værra så spretten

Du gliser imot meg så blid og sunn (oh oh så blid og sunn)
Med titusen tenner i overmunn' (oh oh i overmunn')
forteller meg hva som er riktig mat (oh oh riktig mat)
Men alt jeg har er Lindorffsalat (oh oh bare mas og mas)
Og du bare jogger fra Ullern til Tveita på fire minutter
det blir'ukke feit'a i grunn.

Oh darling can't you see
om morran vil jeg bare værra så gretten (dutt-dua)
Å darling skjønner'u at
om morran gåre'kke an å værra så spretten

I woke up this morning og tenkte at (oh oh tenkte at)
Det grønne i skapet er ikke salat (oh no ikke salat)
og ikke er det spesielt sunt (oh no ikke sunt)
Likkavæl er det der bunt på bunt. (oh yeah bunt på bunt)
For gror'u så har'u da krydder i maten hver dag
- la salaten få visne i fred og goodbye.


....oh yeaaah...

Google wave Delay

How do I invite people to try Google Wave?

Print

We have a long list of people who have either signed up for an invitation to Google Wave, or who have been nominated by a friend to get a Google Wave account. Unfortunately, we aren't able to pass out invites as fast as the nomination list has grown, so we're not currently adding more people to our waiting list.

As soon as we're confident that the system can accept more users, we will add a wave to your account that allows you to nominate friends and colleagues for an account. Once you have the capability to invite people, the wave appear in your inbox.

If you've already received an invite wave (you have seen it before in your inbox), you can search for "invite others to google wave" to find it. If you're out of invites, please bear with us as we work to add more people to the system. Once you've been given the capability to nominate more people, your invite wave will again appear in your inbox as an unread message.

You can always add to your Contacts list people who already have Google Wave accounts.Learn more about adding contacts.

Man tager en kråke.... Nattmat ute.

Man tager 1 stk kråke.

Det vil si, man kombinerer en nattetur i skauen med fisketur og kråkefangst.
Fisking er vel greit nok, men kråka kreves det litt arbeid for å få tak i. Noen skyter, jeg foretrekker nett (finmasket).
Du trenger:
1 narrekråke på en staur på en lysning i skogen. 4 venner. Det må være enten klar kveld eller tidlig morgen i grålysningen.

Du og dine venner må ligge musestille i hvert deres hjørne av skogholtet, holde i et hjørne av fangstnettet og vente på at kråkeflokken sjekker opp denne narrekråka (kråker er nysgjerrige). Så snart ei kråke har landet, kommer det stadig fler. Vent til enga er full av kråker, spenn nettet ut fra hvert hjørne og løp mot midten av enga. Slipp løs de kråkene du ikke skal spise.

Beregn én kråke pr. pers.

Kråkene renses, ribbes og kokes. Ha salt, pepper og einer (det går fint med andre barnåler også) i vannet. Løk har man ALLTID med seg på tur.
Del fuglen opp på samme måte som kylling. Har du vært råflott og tatt med deg stuffing, kan du surre sammen fuglen og grille den over bålet til den blir gyllen.
Tips til stuffing: Brødsmuler rørt sammen med solbær-gele, evt ditt favoritt-syltetøy.
Ta vare på krafta! Neste morgen, hvis det er kaldt, kan man drikke varm fuglebuljong og steke kråkerester. :)
Finfint nå om høsten. Akkurat i disse dager før det blir for kaldt å ligge i telt.

Slettet

Slettet.

Svimmel-spill

Age of Speed 2 Master the futuristic race tracks in Space as you tackle crazy loop the loops!

Play this free game now!!

Kjære folk flest

Hei på deg, folk flest!

~~~~~~~~~~~~~~~

Takk som spør, jeg har det fint, hva med deg?
Jeg har tak over hodet og mat på bordet. Jeg eier en bil, et stereoanlegg + plater og en mobiltelefon. Jeg har kabel-TV og en sofa. Jeg har sko på beina, klær på kroppen og gode venner.
Jeg lever i Europas utkant, der ikke-vestlige innvandrerne hovedsaklig er unge menn og derfor er overrepresenterte i voldsstatistikken. Tilsvarende antall norske menn i tupé-alderen blir ikke bokført på samme måte, og slipper derfor billigere unna selv om de utsetter sine døtre for incest og/eller dreper sine kvinner eller ekser; De drar til U-land og utøver vold mot sivilbefolkingen og/eller stikker av - og har "uflaks" når de blir tatt, sånn som i Kongo - mens de har en urovekkende tendens til å slå ihjel sine konkubiner eller geriljakrigere i fylla eller under påvirkning av ulovlige substanser.

Våre eldre reiser ofte til Spania eller Thailand og hever uføretrygd som fortoner seg som luksus i disse landene.

Borsett fra dette har jeg det alle tiders, som folk flest. Jeg er lykkelig for at jeg lever i Norge, selv om det i følge "folk flest" er et drittland som skal regulere noe så integritetskrenkende som skjenketider og bensinpriser.
Jeg er fornøyd med livet selv om jeg må spare til ting jeg har lyst på.
Vi klarer husleia vår akkurat, og reiser nordover hver sommer og besøker slekta vår uten å risikere annet enn noen passeringer gjennom bompengeringer.
Katta vår er obsternasig, tråkker på hodet mitt om morgenen, men vi har råd til å fø på den også.

Håper du også har det bra, og nyter livet ditt sånn som det høver seg folk flest.

Det var jaggu meg lenge siden sist! Klem! Vi må treffes en dag og ta en skikkelig diskusjon!

Hilser så mye til dere andre også!

Vennlig hilsen

Nordboer.

Ski Challenge 09 (Kitzbuhel)

Om bare litt over tre måneder begynner utfor-sesongen igjen! Femte sesong står for døren, og spillet kan lastes ned gratis fra NRK i Desember. Spillet inneholder 6 baner, og konkurransene går samtidig med Real Life verdenscup.
Det er litt forskjellig hvilke baner som er med fra år til år, men klassikeren Kitzbuhel er alltid med. Slik så løypa ut i 09-utgaven (dessverre fikk jeg ikke bort lyden):

Kortfilm, etterlysning:

På midten av 90-tallet, en mørk og stormfull helaften, viste de kortfilm på TV i mange timer. Husker ikke om det var på NRK eller TV2.
Blant annet viste de en film om en som satte foten sin fast i et hull i bakken, og det endte med forferdelse. Jeg nevner den bare for at noen kanskje skal huske tilbake, slik at jeg kanskje får tak i filmen jeg *virkelig* falt for.

Handling: En mann er ute og kjører bil og tar opp en haiker. På bilradioen hører de at en morder er på frifot, og begge mistenker hverandre sterkt. Den ene absurde situasjonen etter den andre oppstår som følge av dette. De må stoppe for å hvile, og sovner panne mot panne, slik at brillene til sjåføren 'vipper' over og havner opp-ned på haikerens hode. Når de våkner blir sjåføren fra seg fordi han ikke ser noe, mens haikeren tror han har fått noe galt med øynene.
En annen scene fra filmen: En kollisjonspute blåser seg opp sprekker rett i fleisen på sjåføren. Au...!

Er det noen snille mennesker der ute som vet noe og kan hjelpe meg med å få tak i denne filmen (kanskje hele filmkvelden?) ville jeg blitt så glad!

Stemme Raudt?

Hva skal man raute i år?
Skal man bli sint og streng og stemme Raudt?
I tur og orden har jeg i frustrasjon unfollowet, refollowet og atter unfollowet NSR-nyheter, SV-dama, AP-fjotten, Kristen-Kåre, Frp-sutrern og en del andre robothoder.

Jeg fester blikket på et punkt langt uti tidshorisonten og ser en ny istid komme.
Men er Raudt partiet som hjelper mot tiltakende mismot? De som vil ta fra meg bokstavkjeksene mine?

Jeg vet ikke. Jeg vet aldri noe.

Er det sånn, kanskje - heller Raudt enn Blaut?

"And Still The Caged Bird Sings" ~Birte Nordahl EP (i butikk fra 07.09.09)

Birte Nordahl har jeg fulgt med på i et års tid, men hun har flydd under min radar lenge før den tid.

Noen ganger har man sånn flaks her i livet at man detter borti ekstraordinære talenter man bare VET har det som skal til for å skape seg en lang musikkarriere, og glad er jeg for det.

Nordahl er et talent med styring på alle deler av produksjonen sin. Hun noterer musikk/tekster på servietter og papirlapper, syr sammen låtene ved pianoet og "kaster ball" med multiinstrumentalist og uvurderlig støttespiller Ola Aanje (March Brown++).

foto: Aanje/Nordahl

For noen uker siden vant hun en filmmusikk-konkurranse (The Experimental Witch, etter romanen "The Witch of Portobello" av Paulo Coelho, yep - han med "Alkymisten".). Låta hun vant med heter "The Dance of Life", en storslagen, svevende og velfundert sak, med referanser til blant andre Pink Floyd og Abba(!).

Å vinne en sånn konkurranse er en så stor prestasjon at jeg føler meg stolt på norsk musikks vegne.

Vel, en seier er én ting å glede seg over, den kommende EP'en til Nordahl er enda en glede. Tittellåta "And still the caged bird sings" er en stor, stor favoritt for meg, den er rett og slett hudløst vakker. Her har Birte skrudd sammen ei låt med mye ladet stillhet rundt stemmen sin. Den er så balansert og behersket, så stemningsfull og intens at jeg ikke har hørt liknende siden Radka Toneff og Steve Dobrogosz på "Fairytale".

Av andre referanser kan jeg nevne Tori Amos, Mozart, Grieg og Sæverud. Birte lar seg inspirere! Hun er motsetningsfylt og variert som Tori, klokkeklar som Mozart, og der de 'norske' klangene bryter frem, går tankene hen til Grieg og Sæverud.

"Dette er Nordahl-soundet", tenker jeg fornøyd for meg selv, og gleder meg veldig til release-konserten på Blå, den 09.09.09 (!) kl. 20.00.

Jeg håper riktig mange av dere kommer på Blå, som ligger i Brenneriveien 9, Oslo.

Birte på web:
www.myspace.com/birtenordahl
www.twitter.com/birtenordahl

40% refleksjon.

En dag kom det, på min stream, noen re-tweeter som sa at 40% av all tvitring er meningsløst pjatt. Jeg hadde ikke brydd meg noe om det, hadde det ikke vært for en politiker som re-tweetet og la til følgende: "Heh! BOMBE!"

Da syntes jeg det fikk være måte på arroganse, og lot meg provosere.

Derfor vil jeg gi de meningsløse tvitrerne et ansikt, og si et alvorsord til dere travle, store og viktige:

• Vi er kundene deres.
• Vi leser bloggene deres, røres og begeistres av dere.
• Vi imponeres av dere og heier dere frem.
• Vi følger dere i tykt og tynt.
• Vi re-tweeter budskapet deres og #ff'er dere så dere skal få fler følgere.
• Vi er deres velgere, glem ikke det, politikere!
• Vi er musikernes forlengede arm, storforbrukere som vi er av musikk.
• Vi er de små - som dere store og viktige trenger for å føle dere verdsatte.
• Vi er de tålmodige som finner oss i at dere *elsker* å irritere dere over oss og re-tweetsene våre, og kaller #ff'ene våre SPAM hver fredag. Utakknemlige krek!

Men vi er også de som tilgir dere for at dere kaller oss meningsløse. Vi bærer over med at dere oppfører dere som bortskjemte overklassebarn.

Vi pludrer og småpjatter. Vi flyter rundt i streamene deres - som fargerike livbøyer i et grått hav av råkapitalisme, teknologi og politisk svada. Vi tilfører menneskelighet og vi leker som lykkelige barn.

Hvordan ville Twitter vært uten oss?

Jo:

De næringsdrivende ville blitt sittende og klø sine like selvopptatte business-kamerater på ryggen. Livet ville passert dem mens de pushet varer til hverandre via skjerm og tastatur - uten annen input enn politikerløfter og fagprat.

Uten oss ville bloggere og forfattere gått tomme for inspirasjon, og til slutt blitt så "innavlet" at de hadde dødd ut.

Politikerne ville tvitret for døve ører fordi de store og meningsfylte sannsynligvis allerede har bestemt seg (men krangler for syns skyld).

Musikerne hadde blitt sittende og sende hverandre url'er som ingen av dem har tid til å se på likevel.

Uten oss "meningsløse" ville Twitter vært som et underbemannet gamlehjem. Hvis vi forsvant, ville latteren forstummet og dere ville savnet oss dypt.

Det er vi som tar Twitter ned til grasrota for dere, det er vi som lager buzz rundt dere og produktene deres, så stell pent med oss - ikke prøv og kneble oss, for vi er fundamentet deres.

Krystallkuletanker

Om en god stund, kanskje om et par generasjoner eller så, er vi alle like. Så like at akademia murrer: "Ville vi egentlig ha det så likt?"
Nåvel.

I det perfekte samfunnet våre forfedre bygde opp ved hjelp av selveste Matte-knappen er velferden likelig fordelt, slik at det ikke er stort igjen å bitche over, vi lever i en evig og lykkelig agurk-rus. Klassesamfunnet er en saga blott, der vi knuser hverandres røde tall, vi er assimilerte, integrerte, avluset og scannet for skarpe gjenstander.

Vi er blitt en nasjon av formelhoder som trekker kvadratrøtter like rutinemessig som tannlegene når de trekker visdomstenner. Vi løser femtegradslikninger som om det var verdensproblemer.

Helsekøene har vi bokstavelig talt regnet bort. Midlene til eldreomsorgen er rustet opp til "forsvarlig drift dividert med bærekraftig størrelse", og alle er glade.

Rusmisbrukerne, skampletten vi slet så lenge med - fordi de skremte turistene (de vi ville ha her) ut av landet, er nå borte av naturlige årsaker - så sånn sett har vi sluppet lett unna et regnestykke som ellers ville krevd minst hundre matte-knapper i platina, et utall sosionomer, behandlingssentra og et hyperaktivt og rimelig lønnet førstelinjeapparat.

Pensjonsfondet som vi gamblet bort i de glade vekst-årene, lever i beste velgående nå, blant annet fordi vi drev med sosial dumping samtidig. Den Norske Opera er et stolt monument over dette økonomiske nybrottsarbeidet. Vi klarte også og skvise ut de siste dråpene med olje vi trengte til internasjonal hestehandel.

Helse- og Matematikkdepartement regnet seg frem til at hele skolerukkelet måtte totalrenoveres, og at lærere er så viktige mennesker for fremtidens voksne at de må lønnes høyt. Det tok bare 15 valgperioder før det ble gjort noe, men det ble gjort!

Og tenk, bare det lille jeg har nevnt her, er det ene og alene Matte-knappen som skal ha æren for. For en herlig, liten dings!

Den andre siden

Det er få ting som provoserer meg mer enn at selvoppnevnte forvaltere av "skikk og bruk" skal fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg i sosiale medier som f.eks Twitter.
Senest i går så jeg et blogginnlegg ført i pennen av en mikroblogger med haleheng.

Det ble ramset opp en mengde gode egenskaper vi mennesker bør ha, deriblant moderat humor og respekt for andres politiske synspunkter - og annet godt...

Vel:
Det er skremmende at det allerede etter noen få måneder med aktiv tvitring danner seg en "kjerne" som påberoper seg å besitte den hele og fulle sannhet om "Hvordan være en god twitrer". På denne måten spres dårlige ideer like fort som de gode. Baksiden av Twitter..

Hjemme

Sjenanse til heder og verdighet

På internett kan man ytre seg selv om man vanligvis ikke tar ordet i større forsamlinger.

Mikrobloggingtjenesten Twitter har trigget noe i meg, en lyst til å lese og kommentere, si noe uten å bli rød i toppen.

Jo, jeg har publisert skriverier på nettet før - men det har vært/er enveiskommunikasjon, synsing fra min side.

Mikroblogging er fler-veis, og stiller helt andre krav til musikalitet. Man bør for eksempel ikke mene, mene og atter mene uten å kunne begrunne hvorfor - hvilket betyr at man må gi av seg selv, øyeblikkelig.

Her kommer sjenansen inn i bildet.

For min del arter det seg slik at jeg kaster ut et verbalt snøre, blir veldig spent.... og innmari glad når jeg får respons.

Jeg blir glad fordi jeg kan spinne videre på det som nå er blitt en snor. Er situasjonen opportun og stemningen lun, kan jeg finne frem min vittige og spirituelle side, en side som i det virkelige liv er noe forsømt pga. sjenanse.

Gjemt bak en skjerm kan jeg ta frem dette, bruke det, gi det bort - ja, til og med dyrke det, spille verbal ping-pong! Jeg kan fremstå hvordan jeg vil og få meg selv bekreftet som...... et eller annet bedre enn ingenting! Kanskje en observant gjerdesitter?

Mikroblogging er, blant mye annet nyttig, de sjenertes prøvearena - et 140-tegns nervøst kremt før de store tankene skal presenteres, eller rett og slett fornøyelige one-liners - en test på egen stemme;

Duger jeg?

Blir jeg sett?

Får jeg respons?

Hvis 'ja', hvilken type respons - og fra hvem?

Har jeg baggasje som jeg synes ikke egner seg til mikroblogging? Ja, det har jeg.

Derfor surfer jeg på det jeg kan; Få ord. En viss skakk sjarm. Litt konflikskyhet/feighet. Evne til tilbaketrekking og tålmodighet. Evne til å se andre (ikke skryt, men faktum), glede over nye tanker og mennesker....

That's it, folks. :)