Dikt, mitt eneste.

Et stille tog av tanker går på skinner av spaghetti
og sporer av på Lillestrøm.

Hva tenker de, alle tankene

der de ligger strødd over halve Lillestrøm

mens toget går videre til Eidsvoll?

Mine twitterord med tilfeldige punktum.

• ikke
• skal
• bare
• litt
• takk
• noen
• eller
• blir
• kanskje.
• hadde
• etter
• sett
• synes
• hvis
• hehe.
• siden
• godt
• folk
• igjen
• rett
• dere
• mange
• liste
• lage.
• tror
• morgen
• alle
• mitt
• kommer
• lister
• selv.
• skulle
• kveld
• gang
• hele
• wave.
• haha
• nner
• natta
• aldri.
• snart
• dette
• fler
• lenge
• trodde.
• tenk
• hvordan
• tusen
• lutefisk
• fikk
• flere.
• forresten
• tenke.
• heller
• lese
• hatt
• spotify
• hihi.
• fint
• liker
• fordi
• veldig
• lger
• uten
• kult.
• driver
• heter
• lista.
• denne
• samme
• gamle
• gjorde
• tenker
• glad.
• andre
• lurer
• hvorfor.
• kunne
• helt
• spiller
• natt
• gode.
• snill
• nesten
• hvor
• nissevakt
• invites.
• ingen
• lager
• sorry.

Jacquie Blues

Well:

I woke up this morning, så vidt det var (oh yeah, så vidt det var)
Da så jeg den snutten du alltid har (oh yeah, alltid har)
på TV om morran, så frisk og sunn (oh oh så frisk og sunn)
Du føkker opp min morgenstund (oh bedritne morgenstund)
med gulrot og nepe, kålrabi og alt som er
sunt og forstandig og lurt å ha i seg i grunn.

Oh darling can't you see
om morran vil jeg bare værra så gretten (dutt-dua)
Å darling skjønner'u at
om morran gåre'kke an å værra så spretten

Du gliser imot meg så blid og sunn (oh oh så blid og sunn)
Med titusen tenner i overmunn' (oh oh i overmunn')
forteller meg hva som er riktig mat (oh oh riktig mat)
Men alt jeg har er Lindorffsalat (oh oh bare mas og mas)
Og du bare jogger fra Ullern til Tveita på fire minutter
det blir'ukke feit'a i grunn.

Oh darling can't you see
om morran vil jeg bare værra så gretten (dutt-dua)
Å darling skjønner'u at
om morran gåre'kke an å værra så spretten

I woke up this morning og tenkte at (oh oh tenkte at)
Det grønne i skapet er ikke salat (oh no ikke salat)
og ikke er det spesielt sunt (oh no ikke sunt)
Likkavæl er det der bunt på bunt. (oh yeah bunt på bunt)
For gror'u så har'u da krydder i maten hver dag
- la salaten få visne i fred og goodbye.


....oh yeaaah...

Google wave Delay

How do I invite people to try Google Wave?

Print

We have a long list of people who have either signed up for an invitation to Google Wave, or who have been nominated by a friend to get a Google Wave account. Unfortunately, we aren't able to pass out invites as fast as the nomination list has grown, so we're not currently adding more people to our waiting list.

As soon as we're confident that the system can accept more users, we will add a wave to your account that allows you to nominate friends and colleagues for an account. Once you have the capability to invite people, the wave appear in your inbox.

If you've already received an invite wave (you have seen it before in your inbox), you can search for "invite others to google wave" to find it. If you're out of invites, please bear with us as we work to add more people to the system. Once you've been given the capability to nominate more people, your invite wave will again appear in your inbox as an unread message.

You can always add to your Contacts list people who already have Google Wave accounts.Learn more about adding contacts.

Man tager en kråke.... Nattmat ute.

Man tager 1 stk kråke.

Det vil si, man kombinerer en nattetur i skauen med fisketur og kråkefangst.
Fisking er vel greit nok, men kråka kreves det litt arbeid for å få tak i. Noen skyter, jeg foretrekker nett (finmasket).
Du trenger:
1 narrekråke på en staur på en lysning i skogen. 4 venner. Det må være enten klar kveld eller tidlig morgen i grålysningen.

Du og dine venner må ligge musestille i hvert deres hjørne av skogholtet, holde i et hjørne av fangstnettet og vente på at kråkeflokken sjekker opp denne narrekråka (kråker er nysgjerrige). Så snart ei kråke har landet, kommer det stadig fler. Vent til enga er full av kråker, spenn nettet ut fra hvert hjørne og løp mot midten av enga. Slipp løs de kråkene du ikke skal spise.

Beregn én kråke pr. pers.

Kråkene renses, ribbes og kokes. Ha salt, pepper og einer (det går fint med andre barnåler også) i vannet. Løk har man ALLTID med seg på tur.
Del fuglen opp på samme måte som kylling. Har du vært råflott og tatt med deg stuffing, kan du surre sammen fuglen og grille den over bålet til den blir gyllen.
Tips til stuffing: Brødsmuler rørt sammen med solbær-gele, evt ditt favoritt-syltetøy.
Ta vare på krafta! Neste morgen, hvis det er kaldt, kan man drikke varm fuglebuljong og steke kråkerester. :)
Finfint nå om høsten. Akkurat i disse dager før det blir for kaldt å ligge i telt.

Slettet

Slettet.

Svimmel-spill

Age of Speed 2 Master the futuristic race tracks in Space as you tackle crazy loop the loops!

Play this free game now!!

Kjære folk flest

Hei på deg, folk flest!

~~~~~~~~~~~~~~~

Takk som spør, jeg har det fint, hva med deg?
Jeg har tak over hodet og mat på bordet. Jeg eier en bil, et stereoanlegg + plater og en mobiltelefon. Jeg har kabel-TV og en sofa. Jeg har sko på beina, klær på kroppen og gode venner.
Jeg lever i Europas utkant, der ikke-vestlige innvandrerne hovedsaklig er unge menn og derfor er overrepresenterte i voldsstatistikken. Tilsvarende antall norske menn i tupé-alderen blir ikke bokført på samme måte, og slipper derfor billigere unna selv om de utsetter sine døtre for incest og/eller dreper sine kvinner eller ekser; De drar til U-land og utøver vold mot sivilbefolkingen og/eller stikker av - og har "uflaks" når de blir tatt, sånn som i Kongo - mens de har en urovekkende tendens til å slå ihjel sine konkubiner eller geriljakrigere i fylla eller under påvirkning av ulovlige substanser.

Våre eldre reiser ofte til Spania eller Thailand og hever uføretrygd som fortoner seg som luksus i disse landene.

Borsett fra dette har jeg det alle tiders, som folk flest. Jeg er lykkelig for at jeg lever i Norge, selv om det i følge "folk flest" er et drittland som skal regulere noe så integritetskrenkende som skjenketider og bensinpriser.
Jeg er fornøyd med livet selv om jeg må spare til ting jeg har lyst på.
Vi klarer husleia vår akkurat, og reiser nordover hver sommer og besøker slekta vår uten å risikere annet enn noen passeringer gjennom bompengeringer.
Katta vår er obsternasig, tråkker på hodet mitt om morgenen, men vi har råd til å fø på den også.

Håper du også har det bra, og nyter livet ditt sånn som det høver seg folk flest.

Det var jaggu meg lenge siden sist! Klem! Vi må treffes en dag og ta en skikkelig diskusjon!

Hilser så mye til dere andre også!

Vennlig hilsen

Nordboer.

Ski Challenge 09 (Kitzbuhel)

Om bare litt over tre måneder begynner utfor-sesongen igjen! Femte sesong står for døren, og spillet kan lastes ned gratis fra NRK i Desember. Spillet inneholder 6 baner, og konkurransene går samtidig med Real Life verdenscup.
Det er litt forskjellig hvilke baner som er med fra år til år, men klassikeren Kitzbuhel er alltid med. Slik så løypa ut i 09-utgaven (dessverre fikk jeg ikke bort lyden):

Kortfilm, etterlysning:

På midten av 90-tallet, en mørk og stormfull helaften, viste de kortfilm på TV i mange timer. Husker ikke om det var på NRK eller TV2.
Blant annet viste de en film om en som satte foten sin fast i et hull i bakken, og det endte med forferdelse. Jeg nevner den bare for at noen kanskje skal huske tilbake, slik at jeg kanskje får tak i filmen jeg *virkelig* falt for.

Handling: En mann er ute og kjører bil og tar opp en haiker. På bilradioen hører de at en morder er på frifot, og begge mistenker hverandre sterkt. Den ene absurde situasjonen etter den andre oppstår som følge av dette. De må stoppe for å hvile, og sovner panne mot panne, slik at brillene til sjåføren 'vipper' over og havner opp-ned på haikerens hode. Når de våkner blir sjåføren fra seg fordi han ikke ser noe, mens haikeren tror han har fått noe galt med øynene.
En annen scene fra filmen: En kollisjonspute blåser seg opp sprekker rett i fleisen på sjåføren. Au...!

Er det noen snille mennesker der ute som vet noe og kan hjelpe meg med å få tak i denne filmen (kanskje hele filmkvelden?) ville jeg blitt så glad!

Stemme Raudt?

Hva skal man raute i år?
Skal man bli sint og streng og stemme Raudt?
I tur og orden har jeg i frustrasjon unfollowet, refollowet og atter unfollowet NSR-nyheter, SV-dama, AP-fjotten, Kristen-Kåre, Frp-sutrern og en del andre robothoder.

Jeg fester blikket på et punkt langt uti tidshorisonten og ser en ny istid komme.
Men er Raudt partiet som hjelper mot tiltakende mismot? De som vil ta fra meg bokstavkjeksene mine?

Jeg vet ikke. Jeg vet aldri noe.

Er det sånn, kanskje - heller Raudt enn Blaut?

"And Still The Caged Bird Sings" ~Birte Nordahl EP (i butikk fra 07.09.09)

Birte Nordahl har jeg fulgt med på i et års tid, men hun har flydd under min radar lenge før den tid.

Noen ganger har man sånn flaks her i livet at man detter borti ekstraordinære talenter man bare VET har det som skal til for å skape seg en lang musikkarriere, og glad er jeg for det.

Nordahl er et talent med styring på alle deler av produksjonen sin. Hun noterer musikk/tekster på servietter og papirlapper, syr sammen låtene ved pianoet og "kaster ball" med multiinstrumentalist og uvurderlig støttespiller Ola Aanje (March Brown++).

foto: Aanje/Nordahl

For noen uker siden vant hun en filmmusikk-konkurranse (The Experimental Witch, etter romanen "The Witch of Portobello" av Paulo Coelho, yep - han med "Alkymisten".). Låta hun vant med heter "The Dance of Life", en storslagen, svevende og velfundert sak, med referanser til blant andre Pink Floyd og Abba(!).

Å vinne en sånn konkurranse er en så stor prestasjon at jeg føler meg stolt på norsk musikks vegne.

Vel, en seier er én ting å glede seg over, den kommende EP'en til Nordahl er enda en glede. Tittellåta "And still the caged bird sings" er en stor, stor favoritt for meg, den er rett og slett hudløst vakker. Her har Birte skrudd sammen ei låt med mye ladet stillhet rundt stemmen sin. Den er så balansert og behersket, så stemningsfull og intens at jeg ikke har hørt liknende siden Radka Toneff og Steve Dobrogosz på "Fairytale".

Av andre referanser kan jeg nevne Tori Amos, Mozart, Grieg og Sæverud. Birte lar seg inspirere! Hun er motsetningsfylt og variert som Tori, klokkeklar som Mozart, og der de 'norske' klangene bryter frem, går tankene hen til Grieg og Sæverud.

"Dette er Nordahl-soundet", tenker jeg fornøyd for meg selv, og gleder meg veldig til release-konserten på Blå, den 09.09.09 (!) kl. 20.00.

Jeg håper riktig mange av dere kommer på Blå, som ligger i Brenneriveien 9, Oslo.

Birte på web:
www.myspace.com/birtenordahl
www.twitter.com/birtenordahl

40% refleksjon.

En dag kom det, på min stream, noen re-tweeter som sa at 40% av all tvitring er meningsløst pjatt. Jeg hadde ikke brydd meg noe om det, hadde det ikke vært for en politiker som re-tweetet og la til følgende: "Heh! BOMBE!"

Da syntes jeg det fikk være måte på arroganse, og lot meg provosere.

Derfor vil jeg gi de meningsløse tvitrerne et ansikt, og si et alvorsord til dere travle, store og viktige:

• Vi er kundene deres.
• Vi leser bloggene deres, røres og begeistres av dere.
• Vi imponeres av dere og heier dere frem.
• Vi følger dere i tykt og tynt.
• Vi re-tweeter budskapet deres og #ff'er dere så dere skal få fler følgere.
• Vi er deres velgere, glem ikke det, politikere!
• Vi er musikernes forlengede arm, storforbrukere som vi er av musikk.
• Vi er de små - som dere store og viktige trenger for å føle dere verdsatte.
• Vi er de tålmodige som finner oss i at dere *elsker* å irritere dere over oss og re-tweetsene våre, og kaller #ff'ene våre SPAM hver fredag. Utakknemlige krek!

Men vi er også de som tilgir dere for at dere kaller oss meningsløse. Vi bærer over med at dere oppfører dere som bortskjemte overklassebarn.

Vi pludrer og småpjatter. Vi flyter rundt i streamene deres - som fargerike livbøyer i et grått hav av råkapitalisme, teknologi og politisk svada. Vi tilfører menneskelighet og vi leker som lykkelige barn.

Hvordan ville Twitter vært uten oss?

Jo:

De næringsdrivende ville blitt sittende og klø sine like selvopptatte business-kamerater på ryggen. Livet ville passert dem mens de pushet varer til hverandre via skjerm og tastatur - uten annen input enn politikerløfter og fagprat.

Uten oss ville bloggere og forfattere gått tomme for inspirasjon, og til slutt blitt så "innavlet" at de hadde dødd ut.

Politikerne ville tvitret for døve ører fordi de store og meningsfylte sannsynligvis allerede har bestemt seg (men krangler for syns skyld).

Musikerne hadde blitt sittende og sende hverandre url'er som ingen av dem har tid til å se på likevel.

Uten oss "meningsløse" ville Twitter vært som et underbemannet gamlehjem. Hvis vi forsvant, ville latteren forstummet og dere ville savnet oss dypt.

Det er vi som tar Twitter ned til grasrota for dere, det er vi som lager buzz rundt dere og produktene deres, så stell pent med oss - ikke prøv og kneble oss, for vi er fundamentet deres.

Krystallkuletanker

Om en god stund, kanskje om et par generasjoner eller så, er vi alle like. Så like at akademia murrer: "Ville vi egentlig ha det så likt?"
Nåvel.

I det perfekte samfunnet våre forfedre bygde opp ved hjelp av selveste Matte-knappen er velferden likelig fordelt, slik at det ikke er stort igjen å bitche over, vi lever i en evig og lykkelig agurk-rus. Klassesamfunnet er en saga blott, der vi knuser hverandres røde tall, vi er assimilerte, integrerte, avluset og scannet for skarpe gjenstander.

Vi er blitt en nasjon av formelhoder som trekker kvadratrøtter like rutinemessig som tannlegene når de trekker visdomstenner. Vi løser femtegradslikninger som om det var verdensproblemer.

Helsekøene har vi bokstavelig talt regnet bort. Midlene til eldreomsorgen er rustet opp til "forsvarlig drift dividert med bærekraftig størrelse", og alle er glade.

Rusmisbrukerne, skampletten vi slet så lenge med - fordi de skremte turistene (de vi ville ha her) ut av landet, er nå borte av naturlige årsaker - så sånn sett har vi sluppet lett unna et regnestykke som ellers ville krevd minst hundre matte-knapper i platina, et utall sosionomer, behandlingssentra og et hyperaktivt og rimelig lønnet førstelinjeapparat.

Pensjonsfondet som vi gamblet bort i de glade vekst-årene, lever i beste velgående nå, blant annet fordi vi drev med sosial dumping samtidig. Den Norske Opera er et stolt monument over dette økonomiske nybrottsarbeidet. Vi klarte også og skvise ut de siste dråpene med olje vi trengte til internasjonal hestehandel.

Helse- og Matematikkdepartement regnet seg frem til at hele skolerukkelet måtte totalrenoveres, og at lærere er så viktige mennesker for fremtidens voksne at de må lønnes høyt. Det tok bare 15 valgperioder før det ble gjort noe, men det ble gjort!

Og tenk, bare det lille jeg har nevnt her, er det ene og alene Matte-knappen som skal ha æren for. For en herlig, liten dings!

Den andre siden

Det er få ting som provoserer meg mer enn at selvoppnevnte forvaltere av "skikk og bruk" skal fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg i sosiale medier som f.eks Twitter.
Senest i går så jeg et blogginnlegg ført i pennen av en mikroblogger med haleheng.

Det ble ramset opp en mengde gode egenskaper vi mennesker bør ha, deriblant moderat humor og respekt for andres politiske synspunkter - og annet godt...

Vel:
Det er skremmende at det allerede etter noen få måneder med aktiv tvitring danner seg en "kjerne" som påberoper seg å besitte den hele og fulle sannhet om "Hvordan være en god twitrer". På denne måten spres dårlige ideer like fort som de gode. Baksiden av Twitter..

Hjemme

Sjenanse til heder og verdighet

På internett kan man ytre seg selv om man vanligvis ikke tar ordet i større forsamlinger.

Mikrobloggingtjenesten Twitter har trigget noe i meg, en lyst til å lese og kommentere, si noe uten å bli rød i toppen.

Jo, jeg har publisert skriverier på nettet før - men det har vært/er enveiskommunikasjon, synsing fra min side.

Mikroblogging er fler-veis, og stiller helt andre krav til musikalitet. Man bør for eksempel ikke mene, mene og atter mene uten å kunne begrunne hvorfor - hvilket betyr at man må gi av seg selv, øyeblikkelig.

Her kommer sjenansen inn i bildet.

For min del arter det seg slik at jeg kaster ut et verbalt snøre, blir veldig spent.... og innmari glad når jeg får respons.

Jeg blir glad fordi jeg kan spinne videre på det som nå er blitt en snor. Er situasjonen opportun og stemningen lun, kan jeg finne frem min vittige og spirituelle side, en side som i det virkelige liv er noe forsømt pga. sjenanse.

Gjemt bak en skjerm kan jeg ta frem dette, bruke det, gi det bort - ja, til og med dyrke det, spille verbal ping-pong! Jeg kan fremstå hvordan jeg vil og få meg selv bekreftet som...... et eller annet bedre enn ingenting! Kanskje en observant gjerdesitter?

Mikroblogging er, blant mye annet nyttig, de sjenertes prøvearena - et 140-tegns nervøst kremt før de store tankene skal presenteres, eller rett og slett fornøyelige one-liners - en test på egen stemme;

Duger jeg?

Blir jeg sett?

Får jeg respons?

Hvis 'ja', hvilken type respons - og fra hvem?

Har jeg baggasje som jeg synes ikke egner seg til mikroblogging? Ja, det har jeg.

Derfor surfer jeg på det jeg kan; Få ord. En viss skakk sjarm. Litt konflikskyhet/feighet. Evne til tilbaketrekking og tålmodighet. Evne til å se andre (ikke skryt, men faktum), glede over nye tanker og mennesker....

That's it, folks. :)

Who's Bad?

Daft blikk på sosiale medier

Ja, så blogger også jeg om sosiale medier.

Etter bare noen uker med aktiv twitring har jeg merket hvordan jeg blir sugd inn i et univers av 140-tegns-ytringer, av ren nysgjerrighet.
Noen driver forretning, andre linker til bloggene sine eller til andre nyheter. Noen henger rundt og tvitrer med den fuglen som tvitra sist, og trives storveis med det. Atter andre har ideer de synger ut om. Noen er sine egne merkevarer. Mange er journalister.

For snart to uker siden var det blogg-camp i Kristiansand, arrangert av twitrere for twitrere.
Jeg var ikke der, vet ikke om jeg kunne vært der hvis jeg hadde ønsket, men har inntrykk av at blogg-camp kan være en glimrende måte å 'besegle' et nettverk på - eller skaffe detakere forskjellige prosjekter.
Joda, jeg har fått med meg murringen om en litt 'finere' VIB-elite, klikkdannelse, hotell eller campingplass, trynet i data'n på foredrag, osv, men synes at "Face2Face"-aspektet (f2f) er det interessante her. Andre kan analysere intrigene.

Hva skjer når man møtes ansikt til ansikt etter å ha hatt twitterkontakt i noen måneder?
Jeg mener, hva skjer på det personlige plan når det intelligente og velformulerte mennesket man kjenner fra Twitter viser seg å være like døll som en selv - eller enda verre? Gjør man gode miner til slett spill og klikker "unfollow" i det skjulte, eller går man noen runder med sine egne forventninger?
Blir magien brutt når man treffes f2f?

Når man treffes f2f - sånn som på blogg-camp - siler man da ut hvilke personer man kan ha nytte av og bygger nettverk med dem, selv om de er kjedelige, eller henger man seg på de som lager liv og røre? Omgåes man bare de man "kjenner" fra før, eller satser man på nye bekjentskaper, også utenfor fordragssalen? Har man navnelapp på seg?
Følger man med på foredragene, forresten?

Hva snakker man om, når foredragstemaene er ferdigdrøftet for dagen, havraftingen er unnagjort, rekene ferdigspydde, kinoen er slutt og puben er stengt? Hvis man snakker sammen, da..?

Uten å diskreditere blogg-campen:
..Lurer litt på om arrangementet egentlig var nok et ovalt party forkledd som seminar?
I så fall: Seriøst well done!

Opptrening av v.hånd. Bruk fantasi og godvilje!

Alpine for dummies, en mild introduksjon til Alpine Those Myriads?.

Alpine Those Myriads?'s "To hell with Melancholy" (fra albumet Trance Eloquent Wings, 2009)er en feelgood-låt om å føle seg på høyde med livet - en lite beskrevet tilstand i Alpines noe dystre univers.
Jeg fikk lov til å lage en "video" (slides med musikk) av denne låta, og håper at den kan presentere ATM på en god måte, så folk blir kjent med bandet, en "Alpine for Dummies".


Lyrics "To Hell With Melancholy" © Gypus Chelofan:
Ahhh...
Go-di-ba-ohm...
Ahhh...
Mum-bah
Hey hey
Joy
Hello
Life
Ta-ra
hell
I love
me
I glow
Ahhh…
Bo-di-da-ohm…
Ahhh…
Gum-bih
Heart bliss
Ahhh…
Ba-le-si-ohm…
Ahhh…
Yeah-Ooo…


Her fant jeg en miniomtale fra i vinter:

Alpine Those Myriads?'s musikk er underlig.
Den spenner fra det ubeskrivelig vakre til det hårreisende grufulle. Den kan gå deg på nervene, du kan bli fylt av barnslig lykke, du kan le og gråte - men likegyldig klarer du ikke å være. Når musikken får tak i deg, forblir du en fan av ATM.

"Trance eloquent wings" er det nye albumet fra 2009, deres andre full-lengder.
Som alltid med ATM, er det kompromissløst. Det tar tid å tune seg inn på musikken, men det er verdt hvert eneste sekund av det.
Alpine tar deg med på en musikalsk og mental reise - til steder du aldri har vært før. Du hører klanger og lyder så mesterlig satt sammen at du kan SE fargene og føle stoffligheten! Lukk øynene og hør for eksempel på den meditative, glade "To Hell with Melancholy" - erfar det selv.

Gypus Chelofan er en sterk vokalist med stor spennvidde, og mot til å bruke sine vokalferdigheter til det ytterste. I tillegg til det, er han en glimrende komponist og "a fine musician".

Det er elektrisk og eksperimentelt, det er akustisk, det er progressivt, det er sært og humoristisk. Fremfor alt er det vakkert, vakkert, vakkert. Det er Alpine Those Myriads?.

Flere videoer av ATM:

Deat, a skeleton & The Holy Ingredient("joleha"
September 12, 2008)

We Hit With God's Hands Advarsel: Dette er en desillusjonert "protestvideo" jeg lagde i forbindelse med uroen i Midtøsten og opptakten til Gaza-krigen i jula. Jeg har bruk sterke og vonde bilder helt bevisst - ikke for at jeg synes at vold er så kult, men for at jeg ville ha en tydelig tolkning av teksten til Chelofan. Kall det gjerne en brutal realitycheck.

Gratulerer med prisen, Nina.

Å, Nina!
Kom til meg, så skal jeg elske deg slik at du ikke skjønner hva som traff deg!
Kom ut av det hjørnet du har filosofert deg inn i, Nina - se lyset! Er det ikke vakkert?
Kom til meg, så skal jeg vise deg hva kjærlighet er, hvor ærefullt det er å elske noen, hvor høyverdig troen på kjærligheten er.
Jeg skal vise deg hvor sterkt et menneske kan elske sin neste.

Du har et handicap i forhold til meg, Nina, men det gjør ikke noe. For elsker DU noen - et menneske du har gått gjennom ild og vann med?

Nina. Jeg får så lyst til å ta deg med ut i skauen og lære deg å gjøre opp ild, ta deg med ut i gatene og inn i bakgårder og portrom, inn i de stakkars fabrikkene som fremdeles er i sving.
Jeg vil vise deg livet, Nina, hvor fantastisk - ja til og med gøy det kan være.

Bli med på rockekonserter, vorspiel, fyllefester og nachspiel. Bli med til Finnmark og se på ville samer.
Eller -- vi kan spille Trackmania og le oss skakke!
Bli med meg på pub, så spiller vi Pong på en gammel automat!

Kom. Nina.
Skal jeg vise deg hvor menneskene bor, arbeider, elsker og dør?
Jeg er sikker på at det vil forenkle hverdagen din, for det er ikke noe jeg heller vil enn at du skal ha det godt, slik at dine medmennesker kan kjenne varmen fra deg.

Kanskje du tror at jeg er heterofob nå. Det skal jeg ha meg frabedt.

Jeg har ikke noe i mot heterofile. Noen av mine beste venner er streite, og det er helt greit så lenge de ikke prøver seg på meg, eller leier hverandre åpenlyst på gata.
Jo, de er flotte folk alle sammen, men avkommet deres har ikke alltid klart seg så bra her i livet.

Ja, kom, Nina.
Vi to har så mye å snakke om.
Jeg skal pusle rundt deg, komme med pledd og tøfler, te eller rødvin og lytte til deg.
Jeg skal nikke forståelsesfullt til det du sier og se deg, stryke deg over kinnet og helbrede deg.

Edie Brickell - What I am