Føling i fjerde, uten heis

Er det kjærlighet jeg føler når jeg mottar sms fra mamma: "Alt vel, kjører mot Åsarna, ring far din og si fra." Ja - det og lettelse over at den årvisse kjøreturen fra Finnmark til Oslo ser ut til å gå fint i år også.
Er det kjærlighet - når jeg smiler av min dauhørte pappa som sitter midtfjords og fisker, og svarer "Ka? E det dæ, Britt? Han e så stygg her ute nu, æ hører fan ikke ka du sier."
Jeg gjentar at mamma kjører mot Åsarna og at alt er bra med henne.
"Ja.. ja! Flott, takk skal du ha, så det går fint med ho? Duverden for en fesk æ fikk i går, æ spiste mæ næsten syk, ja du vet jo når vi e på holman, så et vi godt, hehe! Kor det går?"
Jeg sier at det går fint og at jeg er glad for at han koser seg på sjøen, og at jeg er glad i ham.
"Eh.. ja du, æ e også.. Å, gufader! Æ har nåkka på juksa! Vi snakkes nu seinar, hadet!"

Ja, det er kjærlighet, eller løøøv som jeg sier for at det ikke skal være så søtladent...